Gran i nord – kan man lage trelast av nordnorsk tømmer
De foreløpige resultatene gir skogforskerne grunn til optimisme. Undersøkelsene tyder på at styrkeegenskapene blir bedre med alderen og at nordnorsk grantømmer kan være egnet til konstruksjonsvirke. Det gir muligheter for utvikling av trelastindustri i nord.
På 1940- og 50-tallet ble det plantet mye ny granskog i Nord-Norge. Nå begynner skogen å bli hogstmoden, og spørsmålet er om grantømmeret egner seg som trelast til bruk i bærende konstruksjoner.
På 1980-tallet søkte skogforskerne å finne ut hvor sterk den nordnorske grana var. Trelast av gran ble fraktet sørover til laboratoriene på det som den gang het Norges landbrukshøgskole. Her ble styrke og stivhet målt. Resultatene viste at gran fra Nord-Norge hadde litt lavere styrke enn gran fra Sør-Norge.
– På grunnlag av dette har man nok antatt en del ting som kanskje ikke stemmer i dag. Vi mangler grunnleggende kvalitetsstudier av trevirke fra Nord-Norge, forteller Nordhagen.
– Vi vet jo at trevirke av gran fra Sør-Norge og Nord-Norge har ulike egenskaper, men vi vet rett og slett ikke helt hva forskjellene skyldes.
Nå har de nordnorske grantrærne som ble plantet før og etter annen verdenskrig fått vokse i ytterligere 40 år, og det er på tide å teste styrken til nordnorsk gran på nytt.
Eirik Nordhagen, overingeniør ved NIBIOs avdeling for treteknologi på Ås.
Undersøkelsene av nordnorsk gran viste at grana i nord er noe lettere enn gran fra sør. Det var stor variasjon i tetthet mellom stammeskivene, men i gjennomsnitt lå nordlands-grana på 390 kilo per kubikkmeter mens sørnorsk gran ligger på rundt 415 kilo per kubikkmeter.
Verdens nordligste granskog
Grana i Nord-Norge er kanskje verdens nordligste, og mye ble plantet allerede på starten av 1900-tallet. Under andre verdenskrig ble mye av furuskogen i Troms og Finnmark hardt hogd, og i etterkrigsårene gikk mye av tømmeret til nye bolighus under gjenreisningen.
At det i det hele tatt vokser gran i deler av Nordland, Troms og Finnmark i dag, skyldes i all hovedsak skogplanting før og etter krigen.
Nordhagen forteller at skogreisingen dukket opp som egen post på statsbudsjettet i 1949-1950. Samtidig ble det lagt frem en femårsplan for skogreising – først for kyststrøkene og deretter for Nord-Norge.
– Fram til i dag er det tilplantet store arealer med gran i Nord-Norge, og erfaringene fra skogplantingene har i hovedsak vært svært gode, sier Nordhagen.
– Registreringer fra flere forsøksfelt viser god vekst og kvalitetsutvikling. Snart er mye av denne skogen hogstmoden, og grantømmeret kan bli en viktig ressurs for regionen i fremtiden. Det forutsetter imidlertid at det nordnorske grantømmeret er konkurransedyktig, både i pris og kvalitet.
I gjennomsnitt har grana i nord noe lavere tetthet enn det som er funnet for gran fra Sør-Norge. Men, for noen av områdene i nord er tettheten på nivå med gran fra Sør-Norge
Bedre enn sitt rykte
Helge Molvig er fylkesskogmester i Troms og Finnmark. Han holder til i Statens hus i Vadsø. På telefon forteller han at selv om det finnes lokal, såkalt stedegen, gran spredt i fylket, så er gran som bestandstre, altså som et større antall trær i samme område, relativt sjelden nord for Saltfjellet.
– Det er planta gran som dominerer, som et resultat av ei langsiktig ressursoppbygging i landsdelen.
– Det er mange som snakker ned grana i Nord-Norge. At det bare er kratt med mye kvist. Vi prøver å nyansere det bildet fordi vi ser at mye av grana har god kvalitet, sier Molvig.
Statsforvalteren i Nordland og Troms og Finnmark, sammen med NIBIO og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), skal nå se nærmere på egenskapene til nordnorsk grantømmer. Prosjektet er finansiert av de regionale forskningsfondene.
Nye forsøk i gamle forsøksfelt
Sommeren 2022 gikk derfor skogforskerne i gang med å teste hypotesen om at grantrevirkets styrke og stivhet øker med alderen. Dette ble gjort ved å måle tetthet og fiberlengde på stammeskiver fra utvalgte skogbestand i landsdelen.
Forskerne fant først frem til fem egnede forsøksfelt, såkalte permanente forsøksflater, i Nordland og Troms og Finnmark. To felt i Troms og Finnmark (Bardu og Alta) og tre i Nordland (Alstadhaug, Beiarn og Hattfjelldal). Dette var faktisk noen av de samme forsøksfeltene som ble benyttet i undersøkelsene på 1980-tallet. Femten trær ble valgt ut og tetthet og fiberlengde ble målt på i alt 55 stammeskiver.
Resultatene viste at gran i nord er noe lettere enn gran fra sør. Det var stor variasjon i tetthet mellom stammeskivene, men i gjennomsnitt lå nordlands-grana på 390 kilo per kubikkmeter mens sørnorsk gran ligger på rundt 415 kilo per kubikkmeter.
Men gran ikke bare er gran. For selv om grantrærne kom fra samme landsdel, varierte tettheten fra sør i Nordland til nord i Finnmark. Grana fra Alstahaug kommune midt i Nordland, hadde for eksempel høyere tetthet enn grana fra Bardu og Alta.
Klima påvirker tetthet og styrke
Hva kan forklare forskjellen i tetthet og styrke mellom gran i nord og gran i sør? Sannsynligvis er forskjellene knyttet til ulikt klima der trærne vokser. Nede ved sjøen, slik som på Alstahaug, er temperaturene høyere – noe som gir både bredere årringer (bedre vekst) og høyere egenvekt. Lenger inn i landet og høyere opp over havet, slik som i Hattfjelldal, blir temperaturen lavere, veksten redusert – og tidligere vekstavslutning om høsten gir lavere tetthet i veden.
Og selv om dette bare var en liten undersøkelse, er forskerne fornøyd.
– I gjennomsnitt har grana i nord noe lavere tetthet enn det som er funnet for gran fra Sør-Norge. Men, for noen av områdene i nord er tettheten på nivå med gran fra Sør-Norge, forklarer NMBU-professorene Olav Høibø og Geir Vestøl.
Tidligere forskning har vist at fiberlengden øker med treets alder. I tillegg tyder resultatene på at også granvedens tetthet øker etter hvert som treet blir eldre.
– Smalere årringer ytterst, etter hvert som treet blir eldre, gir både økt styrke og stivhet. Vi forventer at egenskapene til nord-norsk gran brukt til konstruksjonsvirke vil bli bedre når det produseres av eldre gran.
Når trærne blir eldre øker også diameteren, og sagbrukene kan skjære trelast i større dimensjoner. Da får kvist mindre betydning for plankenes mekaniske egenskaper.
De foreløpige resultatene gir skogforskerne grunn til optimisme. Undersøkelsene tyder på at styrkeegenskapene blir bedre med alderen og at nordnorsk grantømmer kan være egnet til konstruksjonsvirke. Det gir muligheter for utvikling av trelastindustri i nord.
– Vi har trua på dette. I neste runde ønsker vi derfor å undersøke flere trær og flere bestand. Vi ønsker også å se på egenskapene til trelast skåret av eldre grantrær. Det skal bli morsomt å få ordentlige tall for Nord-Norge.