Gran i Lofoten og Vesterålen
Lofoten og Vesterålen har 115 000 dekar tilplantet areal.
Av et tilplanta areal i disse to regionene utgjør Sitkagran og Lutzgran et areal på omkring 50 000 dekar, men står for over 60 % av volumproduksjonen totalt. Det tilplantede arealet tilsvarer 10% av det totale skogarealet og 2,5 % av landarealet.
Fra 2011 til 2021 har Sitkagran og Lutzgran stått for 80-90 % av hogsten til industriformål i Lofoten og Vesterålen, og det er Sitkagran og Lutzgran som er ressursgrunnlaget for at det er bevilget 23 millioner NOK til to tømmerkaier i Vesterålen og for prosjektarbeidet med etablering av et industrielt sagbruk og tilknyttet treindustri i Stokmarknes Miljøhavn.
På 68° og 69° nord viser en rekke langsiktige skogforskningsflater med Sitkagran og norsk gran at Sitkagrana produserer 100 % mer enn norsk gran per arealenhet. Angående karbonbinding, gjelder det samme forholdet mellom disse to treslagene. NIBIO rapport nr. 90 fra 2019 beskriver Sitkagran. Sitkagran har hos oss vært i bruk i 100 år og Lutzgran i snart 70 år.
2 dokumenter beskriver skogbrukter i Vesterålen og Lofoten. Det er mange utfordringer foran oss men også mange muligheter vi bør benytte.
Her kan du lese "Strategisk plan for Lofoten og Vesterålen" og "Landbruksstrategi Vesterålen"
"Man må gjerne forby planting av fremmede treslag, men kom ikke å påstå at det da skjer på et vitenskapelig grunnlag."
-Per Holm Nygaard
Ved å klikke på bildet, kan du åpne en PDF
Ved å klikke på bildet, kan du åpne en PDF
Heading 4
Skogbruket i Vesterålen og Lofoten igjen står foran utfordringer som 100 år siden.
En alliert i tøff klima eller en fiende til norsk kyst, hva er Sitka?
Vi kan si at alt, og Sitka også har behov etter pleie og vedlikehold. Tar vi være på skogen, kan Sitka være en fantastisk resurs. Om vi planter og forlater feltene da kan den være fienden.
Norsk skogbruk blad skrev artiklene angående skogbruket i Lofoten og Vesterålen. Innlegene beskriver godt problematiken i skogbruken.
Sistematisk trenering av granskogbruk
Vesterålen - Skogeiere vil plante Lutz-gran
Vi er takknemlig til Norsk Skogbruk bladet for samarbeid.
Om prosjektet Gran i nord
Prosjektet Gran i Nord har mottatt støtte fra Regionalt forskningsfond Nordland og Regionalt forskningsfond Arktis.
Gran i nord
Det står om lag 20 millioner kubikkmeter gran på de i alt 20 530 skogeiendommene i Nordland og Troms og Finnmark. Nordnorsk grantømmer utgjør kun en liten del av den totale tømmeromsetningen i Norge; mesteparten av tømmeret stammer fra Sør-Norge, fra Innlandet, Oslo, Viken og Vestfold og Telemark. Av de 8,5 millioner kubikkmeter grantømmer som ble hogd i 2022, kom om lag to millioner kubikkmeter fra kystfylkene og Trøndelag; og under 200 000 kubikkmeter kom fra Nord-Norge.
Kilde: SSB
Hva brukes grana til?
Selskapet Nordpall, fra Hadsel i Vesterålen produserer årlig 200 000 paller av gran og sitkagran. De samarbeider med Hadsel kommune og Egga utvikling om et nytt sagbruk i Stokmarknes miljøhavn.
Alcoas smelteverk i Mosjøen benytter sitkagran. Elkem Salten benyttet i 2016 60 000 kubikkmeter tømmer til smelteverkflis.
Styrketesting av trelast
All trelast som skal bære last skal være godkjent og klassifisert. Et eksempel på slik godkjenning er klassifiseringene i klassene C24 og C30, som du vil finne merket av på trelast hos byggvarekjedene. C30 vil for eksempel kunne gå til takstoler. Og, om du lurer, tallverdien sier noe om trevirkets såkalte bøyefasthet; altså hvor stor kraft som skal til før planken brekker når den blir bøyd. For planker merket C24 skal 95 av 100 testede planker tåle en bøyespenning på mer enn 24 megapascal (MPa) før de knekker. Til sammenligning er vanlig atmosfærisk trykk (vekten av himmelen over oss) cirka 0.1 MPa og trykket i et bildekk et sted mellom 0,2 og 0,3 MPa og trykket i en høytrykksspyler 10 MPa.
Styrketrening for trær
Årevis med forskning på grantrærnes anatomi og styrkeegenskaper har vist at grantømmerets styrke blir påvirket av hvor mye kvist det er (planker brekker lettere rundt kvister), hvor tett veden er og hvor lange vedfibrene er. Lite kvist, tette årringer og lange vedfibre gir altså sterke grantrær. Men også klimaet og miljøet der grantrærne vokser opp betyr mye for hvor mye krefter tømmeret og trevirket kan tåle. Jo lenger nord og jo høyere opp grantrærne vokser, desto lavere blir tettheten – når man sammenligner trevirke med lik årringbredde. Undersøkelser har dessuten vist at temperatursummen – altså hvor mange timer eller dager trærne får med temperaturer over fem grader – også spiller en viktig rolle for trærnes styrke. Høyere temperatursum gir tyngre ved, og tyngre ved betyr sterkere trelast. En lengre vekstsesong om høsten gir dessuten grantrærne en større andel såkalt senved, noe som også gir stammen høyere tetthet og større styrke. Senveden er den mørke delen av årringen. Det er den som gjør at du kan se og telle årringene og bestemme alderen til en stubbe. Når trærne vokser om høsten, blir celleveggene tykkere og veden mørkere. Tykkere cellevegger gjør at trevirket blir tyngre og ikke knekker like lett.