Ungskogpleie
Etter 10-20 år kan det være behov for en rydding av plantefeltet, slik at de beste trærne får vokse opp under best mulig vilkår.
Formålet med tynning i skog er primært å flytte produksjonen over på de beste trærne jevnt fordelt på arealet og på det treslaget som er best egnet på stedet, slik at trærne får en optimal verdiproduksjon.
Tynning øker kvaliteten
Ved tynning tas trær med lavere kvalitet ut, og de beste står igjen. Vi får et gunstig treantall med hensyn til produksjon, kvalitet, stabilitet og avgang. En konsekvens av å tynne er at selve totalproduksjonen blir noe lavere, men tilveksten flyttes over på trærne med best kvalitet, som gjerne oppnår en høyere salgspris ved sluttavvirkning.
Det er store forskjeller mellom landsdeler og områder når det gjelder bruken av tynning. I flere landsdeler tynnes det svært lite på grunn av høye driftskostnader, lav massevirkepris og lite tilgjengelig driftsapparat for tynning.
Hyppighet og metoder
Tynning utføres gjerne 1 – 2 ganger i bestandets liv. Én tynning i gran og to tynninger i furu er vanligst, men hyppighet er blant annet avhengig av økonomi. Førstegangs tynning anbefales ved 12-14 m overhøyde, mens andre gangs tynning gjerne gjøres ved 16-18 m. Det praktiske tynningstiltaket utføres av skogeier eller entreprenør, men metode og maler varier noe avhengig av bonitet, overhøyde, treantall og/eller grunnflate. Noen maler tar utgangspunkt i treantall og høyde, andre i grunnflate (m2/ha) , men kombinerte metoder er også mulig. Skogbrukets kursinstitutt anbefaler grunnflatesum som rettesnor (se Skogkurs resymé nr. 6).
Middeldimensjonen øker med tynning, og dermed blir også sagtømmerprisen normalt noe høyere. Vi får 10-15 % økt middeldiameter på de 500 grøvste trær/ha, og kanskje 20 % økt diameter på de 100 grøvste/ha som effekt av tynning (Braastad & Tveite 2001, Øyen 2003 m.fl.). I tillegg vil driftsprisen også gå ned med økt middeldimensjon.
Hvorfor tynne?
Tynning er et skogbehandlingstiltak som utføres for å forme skogen i en ønsket retning. I motsetning til ungskogpleie vil man ved tynning normalt ta ut de trærne som hogges og nyttiggjøre seg disse. Tiltaket er primært ment å øke verdien av trærne som står igjen på lang sikt, og gi en samlet økt inntekt fra skogen inkludert salg av tynningsvirke. I dag er andre formål enn å øke den samlede inntekt vel så aktuelt, f.eks. økt stabilitet, leveranse til bioenergi m.m. En tynnet skog oppfattes også som en åpnere og mer luftig skog som er mer ettertraktet for friluftsliv og turisme. Tynning er utover etableringen det viktigste styringsinstrument til å forme skogen.
Skiftende anbefalinger
Effekten av tynning på skogproduksjon har det vært forsket på i mer enn hundre år, og anbefalingene har vært endret mange ganger. Dels har endringene vært begrunnet i forstlige teorier og skogskjøtselmetoder (f.eks. dimensjonshogst versus bledning, lavtynning, høytynning eller fri tynning), dels i endrede økonomiske forutsetninger (f.eks. pris på arbeidskraft vs. tømmerpris), eller endringer i teknikk og metode (fra hest til maskiner, maskinutvikling, stikkveier). En viktig konklusjon ved tynning er at den samlede totalproduksjonen går noe ned. Men, ved tynning får man tatt ut trær som likevel går ut i selvtynning samt at man får overført produksjonen på de beste trærne. Ved sluttavvirkning får man vanligvis en høyere rotnetto i tynnede bestand enn i utynnede. Dette forutsetter at tynning medfører høyere kvalitet og reduserte driftskostnader.
Tynning og klimaendringer
Klimaendring kan ha både positive og negative effekter på nivået av bestandets volumproduksjon. Dette skyldes at en økning i temperatur faller sammen med økt nedbør over Skandinavia, noe som kan gi økt tilvekst. Men høyere temperaturer kan også føre til tørke, som påvirker skogproduksjonen negativt. Er grunnvannet rikelig vil ikke mindre tørkeperioder påvirke skogproduksjonen vesentlig. Men på arealer med lite tilgjengelig grunnvann, kan tette skogbestand være utsatt for selvtynning.
Behovet for en aktiv skogbehandling (ungskogpleie og/eller tynning) vil antagelig være større i et fremtidig endret klima, siden dagens skog som er tilpasset små og langsomme klimaendringer over flere hundre år da blir stresset utover normalen. Vanligvis vil tynning med en reduksjon av tettheten og uttak av svake trær forsterke de gjenstående trærne. Et høyt tynningsuttak kan imidlertid øke risikoen for stormskader, mens ikke å tynne også gir risiko. I et endret klima bør antagelig tynning utføres ved et litt tidligere tidspunkt, og i vindutsatte områder bør man i enda sterkere grad utføre behandling/inngrep tidligere.
