top of page
Gradient Background_edited.jpg

Skogplanting

Skogkultur er nødvendige tiltak og investeringer for å sikre foryngelse etter hogst, skjøtsel og stell av ungskog. Alle skogeiere har en plikt til å sørge for at skogarealene blir forynget etter en hogst. Dette kan skje ved planting, såing, eller ved naturlig foryngelse. Aktivitet og investeringer i skogkultur har gått opp de siste årene, men ligger fortsatt etter det reelle behovet.

Planting - Jon Erik(1).png
Screenshot 2023-03-31 at 10-39-36 200211-plant-mer-skog.pdf(1).png

 I dag
handler det
om gjøre jobben bra

1000 granplanter er ikke rare greiene for de som kan kunsten å plante. – Men nå er vi opptatt av kvaliteten på utplantinga, så tar vi mengden etter hvert, sier Jon Erik Solberg i Allskog.

Onsdag viste han elever i Kleiva hvordan planting av gran skal foregå. Og de neste årene skal det plantes gran på 25 dekar tilhørende Sortland vgs. avd. Kleiva. Området det skal plantes i er for ikke lenge siden hogd ut, og her skal det på ny plantes norsk gran.
– Vi har fått 1000 planter fra Alstadhaug. For de som har vært noen år i gamet er ikke det noe å snakke om, men vi setter kvaliteten på utplantinga foran mengden, sier Jon Erik Solberg i Allskog og Inger Fløystad i Nibio.
I tillegg til plantinga av gran, skal det også gjøres forsøk med startgjødsling.

Viktig å drive skogen
Onsdag denne uka var de begge på besøk ved skolen i Kleiva. Dagen startet med at Inger Fløystad, seniorforsker hos Nibio holdt et foredrag om skogplanting, og de mange hensyn både skogeier og den som skal plante må ta.
– Slik jeg forstår det, er det noen av elevene som med tida skal ta over gårdsbruk med skogeiendommer. Å drive skogen vil bli stadig mer viktig her i Nord-Norge framover, sier Fløystad.

Hun viser blant annet til at det i Vesterålen og langs kysten av hele Nord-Norge er mange plantefelt med sitkagran som er hogstmodne, og at det derfor vil bli mye arbeid for skogeierne i årene som kommer.
– Det er både norskgran- og sitkafelt som er hogstmodne, og når et felt er hogd ut, skal det plantes til igjen. Her må man gjøre godt arbeid helt fra begynnelsen, slik at man oppnår et godt resultat. Grunnlaget legges når plantene settes i jorda. Det gjelder i alle planteproduksjoner, sier Fløystad.
– Jeg har forelest om planteproduksjon og etablering. Det er veldig viktig at skogen kommer inn som en større del av undervisninga på naturbrukslinja, sier Fløystad.

200 per dekar
I plantefeltet like ovenfor skolen i Kleiva er boniteten middels god.
– Helt konkret er den vurdert til G17, noe som betyr at grana vil ha 17 meters høyde ved 40 år. I et slikt felt skal det plantes ut rundt 200 planter per dekar, forteller Jon Erik Solberg i Allskog.
Han kjørte leksjon for elevene i plantefeltet. Der forklarte han hvordan man bruker utstyret, hvordan selve plantinga foregår, hvordan man sikrer seg at man holder seg på linje og hvordan man kontrollerer at man har riktig antall planter per dekar.
– Vi er veldig glade for at både Solberg og Fløystad vil være med og undervise elevene. Skolen i Kleiva eier 􀀁ere plantefelt. Både her i Kleiva og i Sørfjorden er det plantefelt som er hogstmodne, og som følgelig må plantes igjen etter hogst, sier fagleder Birger Holand ved Sortland vgs. avd. Kleiva.
Holand ser også for seg at det ligger mange muligheter for undervisning og læring i skogsdrifta.
– Vi ønsker at elevene skal få være med i alle ledd, fra planting via skogpleie til hogst. Et område som av skogeierne i nord kanskje har blitt særlig forsømt, er skogpleie. Det er også avgjørende for å få et godt resultat, sier Holand.
Han legger til at skolen kan nyttegjøre seg virket fra skogen, på mange måter.
– Både materialer og strø er råvarer vi trenger hele tida, til større og små prosjekter, sier Holand.

Kan tjene godt
For å gi de nye granplantene en så god start som mulig, ble det også satt ned kapsler med gjødsel.
– Når man får teken på det, kan man tjene gode penger på granplanting.
Selv om ikke alle elevene her har skog heime å ta seg av, kan det å plante gran komme godt med. Holder man god akkord er det godt betalt, sier Fløystad.
Thomas Eriksen og Tom Erik Johansen kommer begge fra Borkenes i Kvæfjord. De har ikke skogeiendommer heime, men synes det er greit å lære seg noe nytt.
– Det ser ut som en grei jobb å plante gran, og det kan være en grei lærdom å ha med seg, sier de.


Av Sverre Idar Lakså

nibio-logo-neg.png

En kan søke om :


Tilskudd til skogkultur - Gjelder tilskudd til ulike skogkulturtiltak (eks. foryngelse, ungskogpleie, grøfting osv.)

Skogeier kan søke om tilskudd til skogkultur på sin eiendom.

Hva du kan søke tilskudd til

Kommunene fastsetter det enkelt år hvilke skogkulturtiltak det kan gis tilskudd til i sin kommune.

De tiltakene som det er vanligst å gi tilskudd til er 

  • ungskogpleie 

  • markberedning

Tilskudd til planting er først og fremst vanlig i kystfylkene.

Ellers kan det gis tilskudd til 

  • gjødsling

  • grøfting

  • andre kvalitetsfremmende skogkulturtiltak 

Hvilke tiltak det gis tilskudd til og tilskuddssatser kan variere mellom kommunene, mellom fylker og mellom landsdeler.

Det gis ikke tilskudd til bruk av kjemiske midler, kjøp av utstyr eller til tiltak som ved uttak av virke gir overskudd.

Kort om ordningen

  • Tiltak skal bidra til å stimulere utvikling av kvalitetsskog.

  • Kommunen fastsetter søknadsfrister og nærmere retningslinjer for tilskudd til skogkultur. På samme måte kan kommunen sette vilkår for tilskuddet i den enkelte sak.

  • Det forutsettes at skogeier har gjort seg kjent med de regler og retningslinjer som gjelder for tilskuddsordningen. Kommunen gir nødvendig veiledning ved behov for dette.

Dette bør du forberede

Nødvendig dokumentasjon skal følge med søknad om tilskudd. I så måte er kopi av faktura for kjøp av planter og utført arbeid vedlegg som skal følge med søknaden. Vi anbefaler at du har dette klart når du registrerer søknaden. 

Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket'

PLANTING

Skal din skog tilplantes? ALLSKOG sikrer ny skog gjennom plating av hogstfelt. 

Skriv en skogkulturkontrakt for planter på minside eller ta kontakt din skogbruksleder.

Jon Erik Solberg.png
bottom of page